A Luccalike

Bymurene i Grosseto

Dagen starter brått med Roger som ringer fra EVRY - "Nå tror jeg du har glemt noe her!"
Oooopsssss.......!
Hjernen har tatt ferie fra alt, den jobben jeg skulle ha sørget for ble gjort i går kveld forsvant i tåka..... Nei, nei, nei - KRISE!!!!

....eller ER det egentlig det...? Jeg er jo på et ok hotell, ute regner det bikkjer og katter, jobbpc'en er med og her er veldig bra internett. Pyttsann - dette ordner seg :-)

Brede murer holdt sikkert skurkene unna

Jeg er i Grosseto, en by som på mange måter likner litt på Lucca, selv om den ikke på langt nær er like storslått. Det trivelige Centro Storico er omkranset av høye murer med dype vollgraver utenfor. Murene er så brede at man kan kjøre 4 i bredden oppå dem og det er flott utsikt både over gamlebyen og bebyggelsen utenfor.

Turen hit i går var behagelig kort, bare 52 km; Follonica - Grosseto
Den startet litt hustrig med piskende vind og regn. Men jeg fikk i alle fall testet jakka jeg fikk av Mette til bursdagen og den bestod prøven - den ER både vind- og vanntett!
Heldigvis ga drittværet seg snart og gikk over i en litt fuktig varme. Siste strekket hadde jeg vinden og sola  i ryggen og oste bortover slettene - lykke!

Det er litt irriterende! Jeg prøver å dyrke rosmarin hjemme, men det skjer
veldig lite. HER vokser den som ugress i veiskråningene,,,

Heller ikke i går var det en så veldig begivenhetsrik dag - rent bortsett fra da dette insektet som plutselig kom inn i hjelmen surret seg fast i håret og STAKK...
Jeg skvatt noe så inmari!!
Det må jo ha vært et syn for guder å se denne syklisten i full fart fike seg selv så hardt i trynet at både briller og hjelm hang på halv tolv og deretter sette kursen rett i grøfta :-)

Mor og sønn "dasker" oliven

Ellers fikk jeg overvære høsting av oliven. Jeg har ikke vært her så mye så seint på året at jeg har sett selve plukkingen.
De bruker noen lange stenger med en slags "daskere" i enden som ved hjelp av trykkluft dasker ganske forsiktig på grenene slik at olivenene løsner og faller ned. På marka rundt trærne legger de ut store nett som de så enkelt samler olivenene opp i.
Så frakter de hele greia til en frantoio hvor olivenene presses til olje. Jeg spurte hvor lang tid det tok før de kunne bruke oljen ? De bare smilte litt overbærende og forklarte at det var ikke som med vin - denne skulle på bordet om 4 dager. Og jeg som trodde den måtte lagres...
Den ferskpressede extra virgine oljen skal jo være så sunn, så det heter seg at de i gamle dager hver høst  henter ut de gamle, kledde av dem og rullet dem en runde på bambusmattene olivenene var blitt presset mellom. Så holdt de et år til! :-)

Da blir det fridag i dag. Bare regnet gir seg, noe det visst ikke har tenkt å gjøre, skal jeg ut og glo litt mer på byen og ellers bare kose meg.
Because I deserve it! :-)

Olive!

Jeg trodde jeg hadde sett alle polititypene i Italia,
men her var det jaggu meg ENDA en!!