No plan, no headache

Har du prøvd å springe så fort du kan med en sykkel innpakket i papp, 2 stappfulle sykkelsekker i en søppelsekk, en laptop og en styreveske i hendene? 

Gjennom store folkemasser som tilsynelatende ikke har noe annet fore på en lørdag ettermiddag enn å surre formålsløst rundt på Oslo S, gå 5 i bredden og stoppe for å ta en prat akkurat der det er trangest? Totalt blottet for empati med en som tilfeldigvis skal nå Eidsvoldstoget til Gardermoen om 3 minutter?

Ikke?

Njæææææ, du har vel ikke gått glipp av noe særlig, egentlig….

Dette er jo bare den vanlige starten på enhver ferietur for undertegnede, hva ER det jeg gjør feil? 

Selv når jeg har god tid kommer jeg alltid opp i disse uførene og havner som vrak på Gardermoen med harehjerte og sur stressvette rennende ned over kroppen. Men jeg rekker det alltid, pussig det der...

Får sykle noen runder rundt denne i morgen
(Tjuvlånt bilde)

Nåja, alt det der er glemt nå som jeg sitter i baren på Gardermoen med en IPA og stresser ned (må huske å nå flyet...!)

Har jobbet mye i høst og har mye avspasering å ta ut, er på vei til mitt elskede Italia for å nyte litt ferie, lander i Pisa i kveld.

(Hvorfor var det ingen som var overrasket nå?)

Skal sykle uten plan og mening i Toscana, Umbria og Lazio. Det eneste jeg vet er at jeg skal treffe Mette, Torhild og Hedda i Roma 23. oktober.

Det gir meg 12 dager på sykkel i rolig tempo – raskeste vei er ca 35 mil, så jeg må nok gjøre noen avstikkere underveis – eller kanskje bare feriere en dag eller to om jeg finner et fint sted.

Da vi syklet gjennom Italia i 2012 ble vi litt «kilometerjunkies» - vi skulle jo skikkelig langt og vi følte hele tiden at det å være litt FORAN schedule var tid i banken. Vi endte opp med 3 dager til «overs» til slutt, men man vet jo aldri…. 

Men nå skal jeg bare kose meg – følg med, følg med!