 |
| Pitigliano, citta del tufo |
Går det an å bli forelska i en by? Men Pitigliano er så vakker....
 |
| Du skjønner du er på bærtur når veien ser slik ut... |
I går ble det også en ganske utfordrende løype!
Jeg lot igjen mr. Garmin få legge opp løypa og du verden
for noen veier han fant!?!?
Jeg må innrømme at jeg ble en smule fortvila og sliten
innimellom når jeg befant meg langt ute på bondelandet, ute i vinmarkene og mr.
Garmin tviholdt på at jeg skulle gjennom den låste porten og
opp den steinura! |
| Så er man sliten og sulten, og så dukker det bare opp en koselig trattoria midt ute i ingenting |
Opp, opp, opp ville han, det var så bratt at jeg tidvis måtte
dytte og delvis bære sykkelen!
Men i alle fall kommer den lille italienske jeg kan til
gode i sånne situasjoner. Jeg traff på noen jegere som kunne berolige meg med
at joda, «sempre diritto», rett fram, så skulle jeg komme ut på veien igjen.
Jadda, særlig! Det ene Y-krysset etter det andre fulgte og jeg kunne ikke annet
enn stole på mr. Garmin sin retningssans. Men på toppen av en bakke, da jeg var helt utkjasa, traff
jeg på en gammel mannsling som stod og fikset gjerder. Han smilte med de få tennene som var igjen, hvorav ingen noengang har vært i kontakt med en tannlege, og lovet at nå var det bare 2
km igjen til ASFALTEN.
«Tanti belle cose» ropte han og vinket meg av gårde – «Mange
gode ting». Det var en hyggelig hilsen og han HADDE rett, straks etterpå kom
jeg ut på veien igjen. Herregud så glad man kan bli for å se litt asfalt!
 |
| Selfie uten selfiestang! |
Utpå ettermiddagen kom jeg til Pitigliano og det var et
imponerende skue å se denne byen som troner utover en langstrakt klippe. Jeg hadde avtalt
møtetid ut fra ankomsttid på GPS'en med ham jeg leier leilighet av. Men det var gjort før jeg visste hvor
langt det var opp fra dalen til byen! Han hadde uansett dratt for å levere
tvillingene på ettermiddagsbolken av skoledagen, så det gjorde ingenting. De har laaaaang pause i skolen midt på
dagen og så på’an igjen på ettermiddagen. At de gidder!?
Pitigliano er kanskje den fineste italienske byen jeg har
sett! Jeg ser jo at den er «turistico» så det holder, men den har likevel MASSE
sjarm og autensitet! Her finnes alt man trenger og det er
masse leiligheter til salgs – med utsikt over dalen, hmmmm....
Frstemmende å se at også her, ved den vakre, gamle jødiske
synagogen har de blitt nødt til å plassere ut tungt bevæpnede vakter. Soldatene passer liksom så dårlig inn i disse omgivelsene...
 |
| Hjemme |
Jeg ba verten om å få bli en dag til og besluttet meg for å
ta en rundtur i området.
Mamma mia, så sliten jeg er i skrivende stund! 61 km i
Maremma er ikke det samme som å putle rundt i Oslo-området!
Opp og ned hele
dagen og jeg tabba meg ut med ikke å spise ordentlig, det merker man VELDIG
godt. Men så er det ekstra godt å komme «hjem» igjen da!
Hadde som mål de varme kildene i Saturnia. Artig greie,
vet ikke riktig hvor det varme vannet kommer ut av fjellet, men overalt langs
vassdraget utover en stor slette drev folk og badet og koste seg i et kraftig svolvelholdig vann.
Det er første gang på turen at italienerne har hatt mindre på seg enn meg :-)
Det ER litt kjølig i lufta.
Det ER litt kjølig i lufta.
Vel hjemme i Pitgliano igjen klarer jeg ikke å la være å undres over det elektriske opplegget her i Italia. Det slår aldri feil! Bryteren til lyset på badet er i stua, lyset i stua styres fra soverommet, soverommets lys skrus på nede i trappegangen. Er det to brytere på samme sted er det helt bænkers at den ene peker ned når den er PÅ og den andre opp. Ja, ja, så lenge det funker så.
 |
| Le terme di Saturnia. Det kalkholdige vannet har dannet terrasser med bassenger nedover |
 |
| Blir man ikke varm på annen måte får man gå på pizzeria |
Det er trist med vaktene rundt synagogene. Også utenfor synagogen i Bergveien et par hundre meter fra meg er det alltid væpnet politi. Væpnet politi hører ikke hjemme i Norge i det hele tatt, da, men...
SvarSlettJeg mener så klart at trusler mot synagoger er idioti, og ikke at synagoger skal være lett skyts!
Slett