Dag 9 - over fjell

I dag har jeg virkelig gjort Dolomittene. Ikke ante vel jeg at det var så mange og så høye fjell i dette området! Grundig planlegging og strålende forarbeid som vanlig med andre ord. 

Dagens tur for nerdene (her er mye lækkert nerdestoff hvis du zoomer inn litt!) : Bolzano - München
Og dere andre:

Jeg dro fra Bolzano kl 09.30, da fant jeg samtidig ut hvor alle de tyske og østerriske motorsyklistene har gjemt seg den siste tiden, for i Italia var de IKKE. De myldret frem fra alle kanter - 100- for ikke å si 1000-vis av sykler av alle typer og størrelser var ute på veien.

Tyske motorsyklister på tur ferdes i utelukkende i grupper, disse er de vanligste (eller i alle fall de mest interessante):

-    Sportssykkelgutta; De er de villeste. Bare menn, ganske unge. Kjører japanske, italienske eller tyske sportssykler med flere hestekrefter enn kilo. Har hele, litt glorete skinndresser med slitte knepucker og skraper både sykkel og pucker i alle svingene. Skikkelig cowboyer - har et særpreget, gyngende ganglag, veldig hjulbente fordi de tilbringer all sin ledige tid i salen. Lite eller ingen bagasje – om de har noe er det bare en liten veske stroppet fast bakpå.
Kjører i mindre grupper på 3-4 personer, ligger med 20 cm mellom hver sykkel og foretar de samme sinnsvake manøvrene synkront.
De har i mitt hode lavest forventet levealder av alle motorsyklister for de tar så sinnssyke sjanser der de kjører som villsvin med en selvtillit langt over grensen til det selvmorderiske.

De kjører alltid forbi deg - FØR svingen, I svingen, på INNSIDEN av svingen, MELLOM deg og den bilen DU allerede kjører forbi osv.
Det er sikkert slike det står sånne små minne-altere i svingene for... 

Slike svinger vil sportsgutta ha!!

-    Turfolk klasse A; Dette er kremen! Erfarne, voksne folk på topputrustede BMW’er av nyere modell. Alt er på stell, ingenting er overlatt til tilfeldighetene. De har rene, nye kjøreklær i tekstil (Cordura) og har ikke engang hjelmsveis når de tar av hjelmen. Bagasjen befinner seg i massive metallbokser som både tåler regn og en velt (som om de ville finne på noe slikt) De frakter gjerne sykkelen på henger ned til det dyre hotellet de bor på og kjører rundt derfra. Og de KAN kjøre sykkel, de har nok gått gradene for dette er toppen av rangsstigen. Det er kun menn som kjører, deres velstelte fruer sitter (kanskje) på.

-     Det Tyske Harleyfolket; Tilårskomne herrer og fruer på STORE Harleyer. Disse typene må ikke forveksles med våre hjemlige mc-gjenger som også kjører Harley - DE er stort sett opptatt med å selge giftstoffer, banke horer, kreve inn penger med balltre eller generelt bare sitte og skule på hverandre i klubblokalene sine. De kjører SVÆRT lite sykkel.
Det Tyske Harleyfolket er kledd i skinn og denim. De ferdes i STORE grupper, 20-30 stykker, på enorme slagsskip av noen sykler. De føler at de kjører i festlig opptog og tar ikke 5 øre for å stoppe all trafikk ved rett og slett å stoppe gruppa midt i et kryss eller i landsbyens hovedgate.
De tar gode og hyppige spisepauser, noe som synes godt på dem – både herrene og damene.

Mat for turklasse B

-    Turfolk klasse B; Vanlige folk med vanlig utstyr – slike som meg selv. Men disse er så vanlige at det ikke er noe interessant å si om dem – selv om det faktisk er flest av dem….Blant disse FINNES det kvinner som kjører selv, men de er få.

I tillegg det finnes det selvfølgelig både undergrupper til hver av disse og andre mer marginale grupper, f.eks dem som kjører rundt på ubestemmelige gamle sykler iført skinnfrakk, Hitlerhjelm og med amerikansk flagg på sykkelen




Dolomittene

Jeg har vært over 4 pass i dag som alle var mellom 1700 og 2500 moh. Det har vært spektakulært! Og slitsomt! Og kaldt!! Det er fælt å måtte innrømme det, men jeg har nesten fått litt overdose nå.
 Derfor var det litt deilig å komme over Grossglockner (revisited), ned i Østerrike og kjøre på ukompliserte, idylliske landeveier som slynger seg i grønne dalfører på vei mot München. Litt Autobahn helt til slutt og så var jeg fremme ved Autozug på München Ost. Velsigne deg, GPS’en min!

Ombordlasting går smertefritt, nå er jeg jo en av veteranene som vet hvordan dette funker - no stress!

Om bord i toget havner jeg igjen i kupe med 4 andre, hvorav en liten sneip på 4 år. Alle tyskere – shit! Min tysk egner seg ikke for noen dypere konversasjon og deres engelsk knapt nok heller.

Sneipen må naturlig nok legge seg tidlig og da er det egentlig ikke noe alternativ for oss andre heller, siden kupeen må ominnredes en smule. Men egentlig er det bare deilig å komme seg under teppet - trøtt, sovner fort.