Rundlurt!

 

Dagens tur

https://www.strava.com/activities/9808036337

Dagens frokost, jeg talte 9 forskjellige kaker og et par, tre skinkebiter

Ikke velkommen....

Det sier noe om statusen til fotgjengere og syklister her i Italia, det jeg opplevde på dagens rute.

Den startet med en detour på 15 km opp i fjellet, se den gule ringen i bildet over.
Dette skyldes at den eneste muligheten til å krysse elven etter Policoro er via motorveien og der har man ikke lyst til å være. 
Det er faktisk strengt ulovlig å være der!

Og det finnes intet annet alternativ enn den bratte fjellturen - som for øvrig var fin nok, men man blir jo litt irritert!

Men hadde jeg visst at elven var redusert til slik en puslete bekk skulle jeg jammen ha tatt frk Merida i favnen og vadet over lenger nede med henne :-)

 

Ynkelig bekk

Litt seinere på dagen opplevde jeg noe av det samme. Her virker det som om det stort sett alltid finnes en gamlevei, en nyere gamlevei og hovedveien - side om side.
Men den veien jeg syklet på var plutselig stengt for veiarbeide - og ingen omvei var finne på kartet.
Så da var det å ta seg over alle sperringene og komme seg ut på autostradaen da.
Heldigvis var det grei skulder å sykle på, så det gikk greit, det var ikke så langt.

Limone verdello - grønn sitron

Det er tørt her!
Landbruket pumper åpenbart opp grunnvann og vanner en mengde frukttrær. Jeg gjenkjenner ikke noe annet enn aprikos og limone verdello. Den siste er det masse av, i tillegg til litt druer og oliven.
Lurer på hvor lenge DET går når man vet at alle elvene er borte.... Grunnvannsstanden må da synke kjapt?

Jeg er kommet ned til havet og sykler langs kysten på oversiden av toglinja og motorveien.
Det er vesentlig varmere og fuktigere her nede enn oppe i fjellet og jeg tror jeg skal være glad for at det er litt skyer som demper sola litt.

Denne kaktusfrukten prøvde Mette 
og jeg oss på i 2012.
Aldri mer, plukker pigger fra
kjeften fortsatt!

Et tilbakevendende tema på turer i sør-Italia er dessverre søppel.
Jeg vet ikke om det er et mangelfullt renovasjonssystem eller om det skyldes folks manglende vilje og evne til å tenke miljø - eller kanskje begge deler.
Faktum er at det flyter av søppel langs veiene; madrasser, bleier, hvitevarer, møbler, døde katter, plast, flasker.
Dette er noe italienerne virkelig burde tatt tak i, det blåser med vinden og havner i havet alt sammen, ikke noe å være stolte av der....

Jeg er er glad jeg endret ruta i dag til bare 63 km.
Jeg kjenner disse dagene i beina og er litt tung i kroppen.
Tror jeg skal holde meg på omtrent slike dagsetapper framover.

Vakkert landskap og majestetiske pinetas

Jeg kom fram til Trebisacce og hadde god kontakt med min AirBnB vertinne Marina.
Hun fortalte at leiligheten lå ved jernbanestasjonen - og det gjorde den virkelig. 
Den ligger faktisk I jernbanestasjonen;

Min første overnatting i en Trenitalia jernbanestasjon!

Marinas hyggelige mann Vincenzo kom og tok meg i mot og introduserte meg til hunden og katten.
Han bød på en øl og vi pratet litt om løst og fast: Han behersker en del engelsk så kommunikasjonen gikk bra. Men jeg stusset litt på at han aldri gikk sin vei?

Helt til jeg skjønte at dette er en sånn AirBnB der de leier ut et rom i hjemmet sitt :-)

Va bene :-)

Vincenzo og katten

I skrivende stund sitter jeg nede ved havet.
Her er det bare noen få, VELDIG brune badegjester og meg - som foretrekker det det tørre, f.eks et glass tørr hvitvin

Noe jeg lurer på her i Italia er alle de storslagne, påbegynte byggeprosjektene som aldri ble noe av!
Hva skjedde?
Hvorfor fjernes de ikke igjen?

A dopo, ci vediamo a domani!

Alltid greit å få vite når man er på toppen!

Toppen i sikte!